|
Oslo (NW): Norske allmennleger vet for lite om helserisikoen knyttet til dårlig søvnkvalitet, mener søvnspesialist Harriet Akre.
 Foto: StockXpert
Mange av dem som lider av alvorlig snorkesyke, eller obstruktiv søvnapné, vet det ikke selv. Og de som får diagnosen må vente lenge på behandling.
Akre mener flere pasienter kunne fått hjelp raskere dersom legene hadde større kunnskaper om søvn og helse.
Vanlig sykdom
- Tatt i betraktning at søvnapné er en sykdom mange lider av, er det ikke tvil om at det er for dårlig kunnskap om sykdommen både blant helsepersonell og folk flest, sier overlegen.
Så mange som to til tre prosent av Norges befolkning har snorkesyke, eller obstruktiv søvnapné. Sykdommen er også vanlig blant barn.
Overvekt øker faren for å få søvnapné, både for voksne og barn. Og søvnapné er vanligere jo eldre man blir. Dobbelt så mange menn som kvinner får sykdommen.
Risikoen for høyt blodtrykk, diabetes, hjertesvikt og slag øker dramatisk for pasienter som lider av snorkesyke. De stopper å puste mange ganger i timen om natten, og oksygeninnholdet i blodet kan bli for lavt.
Tester pasienter
- At risikoen for å utvikle alvorlige sykdommer er så stor for folk med søvnproblemer, er nytt både for meg og mange av mine kolleger, sier Ragnar Rabe, allmennpraktiserende lege ved Østerås legesenter i Bærum.
Legesenteret har mange pasienter som befinner seg i risikogruppen for å utvikle snorkesyke. Rabe vil nå prøve ut et enkelt utstyr for screening av pasienter.
- Målet er å lettere avdekke sykdommen, slik at pasientene kan få raskere behandling. For pasienter med mange pustestopp, haster det å få behandling, sier Rabe.
Lange køer
Allmennleger, lungeleger og privatpraktiserende øre-nese-halsleger får ikke refusjon, det vil si at de ikke får dekket sine utgifter, for testing av søvnpasienter. Det er hovedsaklig sykehusansatte spesialister innen øre-nese-hals, indremedisin og klinisk nevrofysiologi som setter diagnosen og behandler pasienter med søvnapné. Dermed blir køene til sykehusene og søvnklinikkene lange.
- Større utredningskapasitet vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst. Pasienter med søvnapné vil etter behandling være mindre syke og bedre i stand til å takle jobb og hverdagsliv, sier overlege Harriet Akre, som også er leder for den norske søvnforskningsforeningen.
Symptomene på snorkesyke er trøtthet på dagen, dårlig søvnkvalitet, depresjon og angst. Det er også vanlig å få konsentrasjonsvansker og lang reaksjonstid. Høylytt snorking og gjentatte pustestopp er karakteristisk.
- Mange søker behandling etter påtrykk fra bekymrede pårørende som har hørt dem snorke kraftig og stoppe å puste, sier Harriet Akre.
Den vanligste behandlingsformen for sykdommen er et CPAP-apparat, som blåser luft inn gjennom neseborene når man sover, slik at det blir lettere å puste.
Du kan lese mer om lidelsen og teste om du selv er i faresonen på www.sovnapne.no
- Enkelte henvisninger fra legene har bare påskriften ''pasienten snorker'', sier overlege Harriet Akre ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo.
Mange av dem som lider av alvorlig snorkesyke, eller obstruktiv søvnapné, vet det ikke selv. Og de som får diagnosen må vente lenge på behandling.
Akre mener flere pasienter kunne fått hjelp raskere dersom legene hadde større kunnskaper om søvn og helse.
Vanlig sykdom
- Tatt i betraktning at søvnapné er en sykdom mange lider av, er det ikke tvil om at det er for dårlig kunnskap om sykdommen både blant helsepersonell og folk flest, sier overlegen.
Så mange som to til tre prosent av Norges befolkning har snorkesyke, eller obstruktiv søvnapné. Sykdommen er også vanlig blant barn.
Overvekt øker faren for å få søvnapné, både for voksne og barn. Og søvnapné er vanligere jo eldre man blir. Dobbelt så mange menn som kvinner får sykdommen.
Risikoen for høyt blodtrykk, diabetes, hjertesvikt og slag øker dramatisk for pasienter som lider av snorkesyke. De stopper å puste mange ganger i timen om natten, og oksygeninnholdet i blodet kan bli for lavt.
Tester pasienter
- At risikoen for å utvikle alvorlige sykdommer er så stor for folk med søvnproblemer, er nytt både for meg og mange av mine kolleger, sier Ragnar Rabe, allmennpraktiserende lege ved Østerås legesenter i Bærum.
Legesenteret har mange pasienter som befinner seg i risikogruppen for å utvikle snorkesyke. Rabe vil nå prøve ut et enkelt utstyr for screening av pasienter.
- Målet er å lettere avdekke sykdommen, slik at pasientene kan få raskere behandling. For pasienter med mange pustestopp, haster det å få behandling, sier Rabe.
Lange køer
Allmennleger, lungeleger og privatpraktiserende øre-nese-halsleger får ikke refusjon, det vil si at de ikke får dekket sine utgifter, for testing av søvnpasienter. Det er hovedsaklig sykehusansatte spesialister innen øre-nese-hals, indremedisin og klinisk nevrofysiologi som setter diagnosen og behandler pasienter med søvnapné. Dermed blir køene til sykehusene og søvnklinikkene lange.
- Større utredningskapasitet vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst. Pasienter med søvnapné vil etter behandling være mindre syke og bedre i stand til å takle jobb og hverdagsliv, sier overlege Harriet Akre, som også er leder for den norske søvnforskningsforeningen.
Symptomene på snorkesyke er trøtthet på dagen, dårlig søvnkvalitet, depresjon og angst. Det er også vanlig å få konsentrasjonsvansker og lang reaksjonstid. Høylytt snorking og gjentatte pustestopp er karakteristisk.
- Mange søker behandling etter påtrykk fra bekymrede pårørende som har hørt dem snorke kraftig og stoppe å puste, sier Harriet Akre.
Den vanligste behandlingsformen for sykdommen er et CPAP-apparat, som blåser luft inn gjennom neseborene når man sover, slik at det blir lettere å puste.
Du kan lese mer om lidelsen og teste om du selv er i faresonen på www.sovnapne.no
 |
