Dette varierer selvsagt fra person til person, men desto reddere vi er for å feile og være til bry, desto større løgner baserer vi livene våre på.
De fleste av oss som er midt mellom begivenheter, bruker ikke de vindstille dagene til å skape oss det livet vi alltid har drømt om. Vi fyller bare tiden fra øyeblikk til øyeblikk, følger mønstrene blindt og venter det verste, håper på det beste.

Nå finnes det hederlige unntak, de som bruker livet sitt til det fulle og våger skifte kurs om meningsløsheten griper de. Det finnes de som takker for rolige dager og bruker de til å gjøre de små, men viktige, forandringene som lønner seg når tyngre dager truer eller de gode dager brer om seg.

Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det som betyr noe, sier kloke tunger. Men hvordan skal du håndtere noe, om du ikke vet hva du egentlig føler? Om du ikke vet hva du innerst inne vil og søker?
Noen ganger viser en nedtur seg å bli en velsignelse, noen ganger går medgang på tomgang. Vi må kjenne oss selv for å vite hvilke valg vi skal ta, hvilke kamper vi skal kjempe, og hvilke øyeblikk vi bare kan lene oss tilbake og nyte.

For å finne formelen på det gode liv, må vi være ærlige mot oss selv.
Hvordan har du det egentlig?
Kjenn etter, hva sier kroppen din? Hva sier følelsene dine? Hva sier tankene dine?
Stopp opp, lytt til dine egne tanker, kjenn etter om kroppen krangler og protesterer, bare føl på følelsene dine...glir de lett og uhindret gjennom deg, er du trist, glad, bitter, frydefull, motløs?

Hva er livssituasjonen din?
Vær nådeløs i din observasjon....ikke sensurer deg selv, men ikke lek martyr eller kriger heller.. det er bare du som skal vite hva du ser...
Hvem deler du livet ditt med? Fyller du livet ditt med mennesker du stoler på, er glad i, som du har lett for å dele av deg selv med?
Hva jobber du med? Gleder du deg til å gå på jobb? Liker du miljøet og arbeidsoppgavene? Føler du at du får brukt deg selv og dine evner? Blir du respektert og satt pris på?
Hvor bor du? Hvordan bor du? Gjenspeiler hjemmet ditt deg selv? Koser du deg og trives, lader du opp og hviler ut hjemme?

Hva tenker du egentlig om deg selv?
Liker du deg selv? Er du stolt over valgene du har tatt, livet du lever, måten du bruker energien din på? Er du takknemlig for evnene dine? Har du tilgitt deg for manglene dine? Krever du fullkommenhet og perfeksjon av deg selv? Krever du mer av deg selv enn andre, eller motsatt?

Hva føler du for deg selv?
Er du glad i deg selv, bruker du tid på pleie din kropp, dine drømmer, dine talenter? Føler du at du er like mye verdt som partneren din, foreldrene dine, vennene dine, barna dine, sjefen din, naboen din?
Er du like sårbar og var for dine egne følelser og hvordan du reagerer, som du er på andres reaksjoner og respons?
Tar du hensyn til hva du føler når du sier ja og nei, når du tar valg og avgjørelser? Hvordan prioriterer du deg selv?
Reflekter litt over hvor ofte du rakker ned på deg selv, eller tar på deg for mye i forhold til hva du makter...hvorfor gjør du dette?


Har du bakkekontakt? Har du drømmer?
Er du realistisk? Er du optimistisk?
Hva vil DU ha ut av livet?
Hva stopper deg?

Er det noe i livet ditt som må bort for at du skal føle deg mer i takt med deg selv, for at du skal bruke mer av deg selv og stole på dine ressurser? Er det noe du trenger mer av for å utvikle deg og komme deg videre i livet? Våg å svare på spørsmålene...de kan åpne nye dører og lukke gamle sår.

Hva søker du? Hva tiltrekker deg? Hva ønsker du å slippe å forholde deg til?
Kan du se et mønster her?
Når har livet vært tyngst??
Når har livet være mest generøst?
En ulykke kommer sjelden alene, lykken kommer når du minst venter den... Disse ordtakene bunner i tankemønstre; vi tiltrekker oss det vi utstråler.
Ærlighet alene skaper ingen forandring, men man kan ikke forandre noe uten å først konfrontere det...slik at du vet hva du i bunn og grunn ønsker å ha ut av livet.

Etter ærlighet kommer mot...
Måtte du finne motet til å skape deg livet du fortjener!

Å være ærlig mot seg selv skader aldri. Jeg sier ikke at du bør dra ut på egotripp, selv om du erkjenner at livet ikke gir full uttelling på alle plan! Jeg sier at hvis kroppen protesterer av smerte og tretthet, du mangler gnist i livet og hodet er stinn i negative tankemønstre.. så bør du finne ut hvorfor. Slik at du kan gjøre noe med det.

Å være ærlig mot seg selv er f.eks å innse at du er syk, erkjenne at legeskrekken hindrer deg i å få den hjelpen du trenger...
Å være ærlig mot seg selv kan være å innse at du er ensom i ett forhold, og har valget mellom å forsøke nå frem til partneren, eller bryte ut...
Å være ærlig mot seg selv kan være å innse at du forsetter å være i en jobb du hater, fordi du ikke våger å prøve noe nytt, eller er redd for reaksjonene... Ærligheten kan også gi en idè om hva du søker, så du kan finne ut om du kan hente mer ut av jobben enn du har gjort, eller om det er verdt å forsøke noe nytt.
Noen ganger er det å være ærlig mot seg selv å erkjenne at du ikke kommer videre på egenhånd, andre ganger kan det være å innse at du er nødt til å stå på egne bein for å komme noen vei.

Det er ikke alltid vi kan gjøre det vi vil mest med en gang, men vi kan alltid gjøre noe for å bedre en vond og vanskelig tilværelse.
Jeg mener ikke at ærligheten skaper forandringene i seg selv, men at det er første skritt på veien...et svært nødvendig skritt. Etter min mening kan vi strippe de fleste problemer ned til et par grunnleggende behov som vi alle føler på. Når disse behovene er dekket, så vil det ikke være noen grunn til å være egosentrisk, mener nå jeg.

Jeg mener at egenutvikling ofte blir misforstått.
Å utvikle seg selv er både en innadvent og utadvendt prosess.
Den innadvendte prosessen er veldig rettet mot det indre livet, mot følelser, tanker og behov...og blir dermed relativt egosentrisk.
Den ytre dreier seg om samspill med andre...om empati...respekt, toleranse og erkjennelse av andres behov og følelsesliv...og er like så viktig for vår utvikling som motsatsen.