Noen alternativmedisinske metoder er mest en form for egentrening eller øvelser. Utvalget har valgt å kort beskrive noen eksempler på slike: Alexander-teknikken , autogen trening, Feldenkrais, qi gong og yoga.

Alexander-teknikken

Alexander-teknikken er først og fremst en treningsmetodikk for å bedre kroppsbruk hos friske mennesker. Utøvere av teknikken mener at den også har en betydelig terapeutisk verdi, både i forebyggende sammenheng og ved en rekke sykdomstilstander. Teknikken ble utviklet i slutten av forrige århundre av den australske skuespilleren F. M. Alexander. Metoden vektlegger forholdet mellom hodet, nakken og ryggen. Treningen foregår ved individuell instruksjon. I tillegg kan den som blir behandlet, utføre øvelser på egen hånd. Terapeuten styrer forsiktig hodet til eleven, slik at hodet oppnår den riktige holdningen på toppen av ryggsøylen. Dette gir mulighet til optimal ryggforlengelse og friere bevegelse i hele kroppen. Intensjonen med hver time er å få eleven til å bli bevisst på sin kropp og hvordan den brukes.

Autogen trening

Autogen trening er en egen teknikk til konsentrert avspenning som ble utviklet av den tyske legen J.H. Schultz i årene 1908-1912 på bakgrunn av observasjoner gjort av nevrologen Oscar Vogt ved århundreskiftet. Vogt oppdaget at enkelte forsøkspersoner var i stand til å sette seg selv i en tilstand av selvhypnose der de bevisst kunne innvirke på fysiologiske reaksjoner som reguleres av det autonome nervesystemet. Autogen trening har lenge vært kjent i Norge og vært anvendt av enkelte leger. Autogen trening brukes i dag av idrettsutøvere i Europa og som en komplementær metode innen ulike medisinske terapier. Det er en metode pasienten selv følger opp etter instruksjon, og kan snarere klassifiseres som en selvsuggesjonsmetode enn en egentlig terapi.

Feldenkrais

Moshe Feldenkrais (1904-1984) utviklet en metode som er en læringsprosess. Han arbeidet direkte med sentralnervesystemet for å få frem nye, mer effektive, sunnere og mer behagelige bevegelsesmønstre. Ved å repetere små bevegelsessekvenser, blir det etablert nye nerveforbindelser mellom den motoriske hjernebarken og nervesystemet. Repetisjon er viktig. Ved å repetere bevegelsessekvensene blir de nye bevegelsene kjente og naturlige. Feldenkrais-metoden består av to deler: Funksjonell integrasjon utføres med kun en elev om gangen. Eleven ligger på en benk og læreren utfører bevegelsene på elevens passive kropp. Den andre delen er Awareness Through Movement, gruppeundervisning hvor læreren verbalt veileder deltakerne gjennom bevegelsessekvenser. Elevene er aktive deltakere med ansvar for sin egen kropp.

Qi gong

(qigong) Qi betyr «vitalkraft», «gong» er å utvikle eller styrke kraften. Metoden finnes i forskjellige utgaver fra «hard qigong» som utgjør en del av kinesisk kampsport til såkalt «medical qigong». Qi gong har ulike nivåer som medisinsk, religiøst og filosofisk. Målet med qi gong er å bringe kroppen i en tilstand av helhetlig balanse og selvregulering. Dette hevdes å kunne fremme helse, styrke immunsystemet og forebygge og kurere sykdom. Qi gong er således både en metode til selvutvikling og en metode til å behandle andre. En utøver som mottar andre til behandling, har ofte trent i mange år på å styrke sin egen kraft. I Norge benyttes qi gong mest i selvterapi, men enkelte terapeuter kombinerer metoden med akupunkturbehandling.

Tai chi

(taijiquan, skyggeboksing) Tai chi er en form for qi gong, bestående av rolige bevegelser. Tai chi ble brukt som selvforsvar, men er i nyere tid mest brukt for å bli bevisst og stimulere bevegelsen av «chi». Tai chi består av en serie øvelser. Metoden praktiseres i Kina av mange som en start på dagen. Tai chi skal øke vitalkraft og helse, forebygge sykdom og gi et lengre liv.

Yoga

Yoga kommer i hovedsak fra India og ordet betyr «forening» eller «helhet». Yogaens mangfold av teknikker integrerer kropp, sinn, energi og bevissthet. Den oppdeles tradisjonelt i fem grener som gjennom praktiske metoder kan gi visdom, innsikt, opplysning og uskyld. Det opprinnelige utgangspunktet for yogaen er altså det sunne menneske hvor de helbredende virkningene mer har vært sett på som sidevirkninger. Den terapeutiske bruken av yoga er derfor av relativt ny dato og har utviklet seg i ulike retninger i forskjellige deler av verden. Som helhetlig behandlingssytem inkluderer yogaen teknikker for avgiftning, fysisk trening, pusteteknikker og mentale teknikker som avspenning og meditasjon.