Blodtrykket er trykket som strømmen av blod utgjør i arteriene i kroppen, og forandrer seg i forhold til hvilke «krav» hjertet har når det gjelder blodgjennomstrømningen i kroppen; blodtrykket er som regel lavere når man hviler seg, mens det er høyere når man bedriver fysisk aktivitet.
Det systoliske trykket er det høyeste trykket, og måles når hjertet trekker seg sammen. Det laveste trykket, det diastoliske trykket, måles mellom sammentrekningene, dvs. når hjertet «hviler». Forholdet mellom disse to trykkene forteller om motstanden i de mindre arteriene.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi.
Måling
Blodtrykket måles vha. et blodtrykksapparat. Normalt sett er dette et instrument som består av en mansjett som kan blåses opp, og en skala som angir trykket i mansjetten. Mansjetten festes på overarmen - i samme høyde som hjertet - og blåses opp til blodstrømmen i hovedarterien i armen stopper helt opp. Luften slippes så langsomt ut mens man lytter til blodstrømmen vha. et stetoskop. Når man begynner å høre pulsen, registrerer man det systoliske trykket. Når pulsen ikke lenger høres, strømmer blodet fritt, og man registrerer det diastoliske trykket.
Høyt blodtrykk
Et høyt blodtrykk over lengre tid kalles hypertensjon. En økning i blodtrykket er en normal reaksjon som følge av f.eks. stress og fysisk aktivitet. At noen har «høyt blodtrykk» betyr altså at de også har høyt blodtrykk når de normalt sett ikke burde hatt det, f.eks. når de hviler.
Verdens helseorganisasjon definerer høyt blodtrykk som et systolisk trykk som konstant overstiger 160 mmHg, og 95 mmHg diastolisk. Eldre mennesker kan imidlertid ha et normalt blodtrykk over disse verdiene, da blodtrykket øker med alderen. På samme måte har barn som regel langt lavere blodtrykk.
Årsak
Forhøyet blodtrykk er på ingen måte uvanlig; man regner med at så mye som 20 % av befolkningen har økt blodtrykk i moderat eller alvorligere grad. Høyt blodtrykk forekommer imidlertid oftere hos menn enn hos kvinner. I tillegg til alder og kjønn er årsakene til forhøyet blodtrykk mange; røyking, fedme, alkohol, arvelighet, stillesittende liv og stress. Disse årsakene kalles essensiell hypertensjon og er årsaken til det høye blodtrykket hos 90 % av de med høyt blodtrykk.
Sekundær hypertensjon er årsaken til de resterende 10 % med høyt blodtrykk. Dette er langt alvorligere, og årsakene kan bl.a. være nyresykdommer, binyresykdommer, medfødt innsnøring av hovedpulsåren (coarctatio aortae), svangerskapsforgiftning (preeklampsi), bruk av forskjellige medikamenter (eksempelsvis p-piller med østrogeninnhold) og - faktisk - et stort inntak av lakris.
Symptomer
Normalt sett vil ikke høyt blodtrykk medføre noen symptomer, og blir ikke oppdaget før ved en rutineundersøkelse hos en lege. Alvorlige tilfeller av hypertensjon kan imidlertid medføre hodepine, svimmelhet, pustevansker og synsforstyrrelser.
Forhøyet blodtrykk belaster hjertet og blodårene og fører til økt risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt. Høyt blodtrykk over lengre tid kan også føre til skade på nyrene, forandringer i øyets netthinne (retinopati) og forvirrings- og krampetilstander.
Risikoen for alle disse komplikasjonene øker i takt med alder og grad av hypertensjon; en 40-åring vil f.eks. øke risikoen for en hjertesykdom med 20 % for hver 10 mmHg-stigning i det systoliske blodtrykket.
Behandling
I de fleste tilfellene av hypertensjon er det tilstrekkelig å endre livsstil; vektreduksjon, røykeslutt, reduksjon av alkoholinntaket, reduksjon av kaloriinntaket (spesielt gjelder det mettede fettsyrer som finnes i helmelk, egg, smør, fete oster og kjøtt) og økt fysisk aktivitet er alle anbefalte metoder. I tillegg er det å redusere saltinntaket også gunstig. Følger man disse «levereglene» minsker man risikoen for i det hele tatt å få hypertensjon betraktelig.
I mange tilfeller vil imidlertid livsstilsforandringer ikke være tilstrekkelig. Da kan det være aktuelt å benytte seg av blodtrykkssenkende medikamenter som f.eks. diuretika, betablokkere, vasodilaterende midler og kalsiumantagonister. Noen ganger vil det også være aktuelt å kombinere flere av disse medikamentene for å oppnå best mulig effekt.
Lavt blodtrykk
Betegnelsen lavt blodtrykk, hypotensjon, brukes vanligvis om tilstander hvor blodstrømmen til hjernen er så svak at man føler seg svimmel og - eventuelt - besvimer.
Symptomer
Den vanligste formen for lavt blodtrykk, såkalt posturalt eller ortostatisk lavt blodtrykk, merker man om man reiser seg raskt og man føler svimmelhet med det samme. Blodtrykket vil i slike tilfeller som regel stige igjen etter kort tid.
Årsak
Ortostatisk blodtrykk kan også være en bivirkning ved bruk av antidepressive eller blodtrykkssenkende medikamenter, samt hos personer med sukkersyke (pga. svikt i den refleksive blodtrykkskontrollen som følge av en nerveskade). Lavt blodtrykk kan i tillegg være et resultat av høyt blodtap (sjokk), f.eks. etter alvorlige ulykker, og etter hjerteinfarkt eller binyresvikt.
Behandling
Behandling foretas avhengig av årsaken til det lave blodtrykket.
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Blodtrykk»
Quote this article on your siteTo create link towards this article on your website,
copy and paste the text below in your page.
Preview :
Blodtrykket er trykket som strømmen av blod utgjør i arteriene i kroppen, og forandrer seg i forhold til hvilke «krav» hjertet har når det gjelder...
© 2010 - AltHelse
Historikk lenke
| < Forrige |
|---|
