AltHelse

Norge finnes denne vakre og aromarike planten viltvoksende på varme steinrøyser og på avsatser langs solrike fjellsider. Johannes Lids «Norsk og svensk flora» (Oslo, 1963) beskriver bergmynte, eller kung (Svensk: kungsmynta), på denne måten:

«Fleirårig. Stengelen greina frå midten og opp. Blad snaue ovanpå. Raudfiolette blomstrar i tette duskar. Ofte er planten mørkfiolett. Sterk kryddlukt. 2n = 30. Juli. - Berg, ur og steinete stader. Norge: Austlandet nord til Nord-Fron og Lom. Indre Vestlandet og nord til Meløy. Sverige: Frå Skåne nord til midtre Värmland, Närke og Uppland. Jämtland og kyststøk i Gästrikland og Hälsingland.»

Den ville bergmynten og den nære, men dyrkede, slektningen merian finnes i mange varianter:

MERIAN
Delvis hardfør, lyse grønne blad som sør kryddersmak og hvite eller fiolette Blomster som danner frøsamlinger som likner «knuter».

BERGMYNTE
Har en tendens til å spre seg utover. Har mørkegrønne pepperduftende blad og hvite eller lyserøde blomster. Bladene inneholder det sterkt antiseptiske stoffet thymol.

FRANSK MERIAN
Mellomgrønne blad med kryddersmak, hvite eller lyserøde blomster.

VARIEGATA
Mild kryddersmak. Grønne blad med gylne flekker i solskinnet, lyserøde til hvite blomster.

COMPACT PINK FLOWERED
Kraftig krydderduft, mørkegrønne blad. Tett med dyprøde blomster.

SCRINCKLE LEAF
Krøllete blader som virker gylne i sollyset, krydderduft, sjelden blomster. Tett plante.

VINTERBERGMYNTE
Lite hardfør. Søt krydderduft, lyserøde blomster.

«De brøt leir sent neste morgen, etter at Ayla hadde samlet urter som lindret stikkene og holdt insekter unna. Hun fant brunrot med løse aks av rare, brune blomster på et fuktig, skyggefullt sted nede ved sjøen, og tok hele planten for å lage et hudvann til å smøre på stikkene, så de grodde fortere og klødde mindre. Groblad plukket hun også med seg for å tilsette dem. De var ypperlige til all slags sår, byller og stikk. Lengre oppe på steppene oppdaget hun blomster av ekte malurt. De kunne brukes som generelt motmiddel ved forgiftninger.

Ayla ble virkelig glad da hun så gule ringblomster. I sterk oppløsning drepte de smittestoffer, lindret stikk og holdt insekter borte. Og i den sollyse utkanten av skogen fant hun vill merian. Et uttrekk ble et godt hudvann mot insekter, og meriante ga svetten en krydret duft som mygg, lopper og de fleste fluer mislikte sterkt. Hun forsøkte å få hestene og Ulv til å drikke det, men hun var ikke sikker på at det lyktes,»
(Jean M. Auel: «Steppevandringen», oversatt av Anne-Marie Smith (Oslo, 1990).)

Fra grekerne har vi fått legendene til og navnene til merian og bergmynte. På latin heter bergmynten Oríganum vulgáre og på norsk blir den også stundom kalt «oregano». «Oros ganos» betyr «fjellets pryd». De som har vært i Hellas, der bergmyntens nære slektning merian dekker fjellsidene og duften av den fyller lufta - vil bifalle dette navnet.

Etter sigende skal det være Afrodite som skapte bergmyntens krydderduft som et symbol på lykke. Brudepar ble kronet med kranser av bergmynte, og planten ble plassert på gravene for å gi den døde sjelefred. Aristoteles, som var en mann som hadde greie på mange ting, forteller at skilpadder som svelget en orm, øyeblikkelig spise bergmynte for ikke å dø av det.

Bergmynte og merian kom til Europa i middelalderen. Kvinnene brukte dem i blomsterkvaster, duftposer og i vaskevannet. Bergmynte og merian ble også gitt som «motgift» til mennesker som hadde drukket for mye.

HELSE
«Hvis de tørkede urtene ikke blir brukt opp i løpet av vinteren, kan du bruke dem til et behagelig bad på følgende måte:

- Sitronmelisse virker avspennende.
-Rosmarin er oppfriskende og opplivende.
-Oregano og timian virker forebyggende og lindrende ved forkjølelser.

Tips: Legg 50-100 g tørkede urter i en stoffpose som henges i badevannet. Slik slipper du urtesmuler i vannet.»

(Heide Rau: «Krydderhagen» (Oslo, 2000).)

-Lag uttrekk av blomstertoppen til te ved forkjølelse, hodepine, lettere mage- og tarmproblemer, og ved nervøse plager. Noen få dråper eterisk olje på hodeputen hjelper mot søvnløshet.

Skyttaputten - http://home.online.no/~gjessin

Quote this article on your site

< Forrige