Første gang europeerne fikk kjenneskap til Capsicum, var i et brev legen til Columbus skrev i 1494. Han fortalte om et krydder 
som indianerne kalte «agi», og det navnet brukes fremdels i Perù for dette krydderet. Den såkalte «spansk pepper» er altså ikke på noen som helst måte «spansk».
I dag er vel dette det krydderet som dyrkest flest steder i verden, selv om dyrkingen for det meste er ganske spredt, både geografisk og hva gjelder typer, og i stor grad til eget bruk. Det er bare i kjølig-tempererte strøk en ikke finner dette krydderet. Capsicum er nemlig ganske varmekrevende, og dyrking hos oss lønner seg dårlig økonomisk. Mange dyrker imidlertid også hos oss Capsicum til eget bruk, men overvintrer den da innendørs.
Capsicum-navnet har gamle aner og nevnes i greske håndskrifter fra middelalderen - kanskje siktet en da til en annen plante, men det er ikke sikkert. Når vi kommer til Ungarn, finner vi paprika i store mengder. For å forklare dette har en tydd til sinnrike forklaringer og ment at paprikaen skulle ha kommet til Tyrkia med portugisiske kjøpmenn som hadde gode forbindelser den vegen - og videre derfra til Ungarn. Capsicum er imidlertid også funnet i Skåne, i Lund, i lag fra 1200-tallet. Dette kan neppe tilskrives Columbus eller Leiv Eiriksson - og kan bare ha kommet østfra.
«spansk pepper, , urt i søtvierfam. Krydder- og grønnsaksplante. Frukten er meget variabel i størrelse, form, farge og smak. Varieteter med store, milde frukter brukes som grønnsaksplanter, mens varieteter med små, skarpe frukter gir krydderet paprika.»
(«Bokklubbens tobinds leksikon» (Oslo, 1990).)
Capsicum-artene hører opprinnelig hjemme i Mellom- og Sør-Amerika. Knut Fægri påpeker at det opprinnelige indianske navnet ble gjengitt på spansk som «chile», mens «chili», «chillies» og liknende er USA-amerikanske forvanskninger. Som medlemmer av Søtvierfamilien tilhører Capsicum samme familie som tomat, potet, tobakk og den meget sterkt giftige bulmeurt som finnes viltvoksende i Norge. Mange mener at Capsicum har sin opprinnelse i Brasil.
-Grønnsakpaprika som er de største og mildest smakende artene, hører grønnsakdisken til og blir ikke omtalt nærmere her.
-Krydderpaprika er slektninger av grønnsakpaprika, men har skarpere smak. Skallet er tynt og læraktig, og frukten blir mellom 2 og 12 cm lang. De største fruktene tørkes og males til fint pulver av forskjellig styrkegrad. De mindre fruktene er skapere i smaken, og de minste tørkes og males til kayennepepper. «Satanspepper» heter enkelte varieteter i en del tropiske land - og når en kjenner styrken på den maten de spiser i en del av disse landene, får en umiddelbart respekt for krydder med dette navnet.
Alle Capsicum-fruktene er av samme typen: Oppsvulmete, hule blærer, der de mange frøene til slutt ligger inni og rasler. Form og størrelse forøvrig varierer en god del. Kayennepepperen er som ganske små fingerbøl. Det finnes en spansk pepper som ser ut som kirsebær (Capsicum annuum var. cerasiforme), og de store pepperfruktene ka jo undertida bli som store knyttenever (Capsicum annuum var. grossum). Innholdet av capsaisin er størst i visse deler av fruktveggen.
KILDE: SKYTTAPUTTEN
http://home.online.no/~gjessin
Quote this article on your site
To create link towards this article on your website,
copy and paste the text below in your page.
Preview :
Første gang europeerne fikk kjenneskap til Capsicum, var i et brev legen til Columbus skrev i 1494. Han fortalte om et krydder som indianerne kalte «agi», og det navnet brukes fremdels i Perù for...
© 2010 - AltHelse
Historikk lenke
| < Forrige | Neste > |
|---|
